Makt&Menneske

Tidligere ble overstyring i vergemålssaker pakket inn i byråkratiske formuleringer. Nå sier Statsforvalteren det rett ut: Som verge skal du ikke motsette deg kommunens beslutning. Dette er et skifte i språk – og et alvorlig signal om at tvangen nå legitimeres åpent.

En ny fase: Tvang uten filter

Pårørendeunionen mottar jevnlig henvendelser fra foreldre og nærstående verger som opplever å bli skjøvet ut når de forsvarer den de er verge for. Dette er ikke nytt. Det nye er at forvaltningen ikke lenger forsøker å dekke over det.

I en fersk sak vi har fått innsyn i, mottok en forelder følgende beskjed fra Statsforvalteren, i rollen som verge for sitt voksne barn:

«Som verge kan du ikke motsette deg flytting dersom kommunen mener det er nødvendig.»

Dette er ikke et skjønn, ikke en anbefaling – det er en ordre. Det markerer et skifte fra stilltiende overstyring til åpen maktbruk.

Fra skjønn til makt

Tidligere ble slike beslutninger kamuflert som «bekymringer» eller skjønnsmessige vurderinger. Nå gis det eksplisitte instruksjoner til pårørende om å godta kommunens avgjørelser – uten rettslig prøving, og uavhengig av vergehaverens vilje.

Vi har gått fra subtilt press til tydelig tvang. Det er ikke lenger usikkerhet som råder – det er kontroll.

Når Statsforvalteren forvalter makt – ikke rett

Statsforvalteren skal være en garantist for rettssikkerhet, og en kontrollinstans mellom individ og kommune. I praksis ser vi at statsforvalteren i altfor mange saker opptrer som kommunens forlengede arm.

Nærstående verger som sier nei til tiltak som flytting, isolasjon eller tvang, risikerer å miste oppdraget. I deres sted oppnevnes ofte advokatverger – personer som i mange tilfeller samtykker til tiltakene uten å ha møtt personen det gjelder.

Dette skjer ikke i unntakstilfeller. Det skjer i mønster.

Hva loven sier – og hva som brytes

Vergehaverens vilje skal være styrende – det er lovens utgangspunkt:

• Vergemålsloven § 33 sier at vergen skal legge vekt på vergehaverens mening, uavhengig av samtykkekompetanse.

• FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 12 og 19 fastslår retten til å ta egne beslutninger og til å bestemme hvor og med hvem man vil bo.

• Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 beskytter retten til privatliv og familieliv.

Når verger fjernes for å representere vergehaverens vilje, og kommunen får gjennomslag via systemlojal advokatverge, er det ikke bare uheldig – det er ulovlig.

Dette må få konsekvenser

Det vi ser nå, er at systemet ikke bare svikter – det har sluttet å unnskylde seg. Det er ikke lenger utydelig eller tilfeldig. Det er tydelig, villet og systematisk.

Dette kan ikke løses med rundskriv eller evalueringer. Det krever handling – nå:

• Ingen verge skal kunne fratas oppdraget for å være lojal mot vergehaverens vilje.

• Tvang skal ikke kunne legitimeres uten klar hjemmel og rettslig prøving.

• Statsforvalterens rolle må gjennomgås – med fokus på rettssikkerhet, ikke effektivitet.

• Advokatverger må holdes til juridiske og etiske standarder som beskytter vergehaverens rettigheter, ikke forvaltningens interesser.

Dette er ikke bare galt – det er farlig

Det handler ikke om enkeltsaker. Det handler om system. Og det handler om språk.

Når Statsforvalteren sier: Du skal ikke motsette deg, har vi gått inn i en ny fase. Det er ikke lenger forvaltning. Det er maktspråk – uten rettsvern.

Vi må stoppe dette før det blir normalen.