Makt&Menneske

Foreldre, pårørende og varslere omtales nå som et problem i det offentlige. Men når systemet bygger tiltak mot innsyn og kritikk, er det ikke lenger folket som har makta. Da er det makta som har blitt problemet.

Når borgerne blir problemet

I kommune etter kommune ser vi nå samme mønster: Skoler iverksetter tiltak for å håndtere «kravstore foreldre», helse- og omsorgstjenester utvikler prosedyrer for å «begrense pårørendemedvirkning», og arbeidsgivere lager retningslinjer for å «håndtere krevende varslere».

Tiltakene presenteres som nødvendige grep for å beskytte ansatte og sikre ro i systemene. Men vi må tørre å stille spørsmålet: Beskyttes ansatte – eller beskyttes makta mot innsyn?

Det som i realiteten skjer, er en gradvis uthuling av demokratiet. For når borgernes rett til å stille spørsmål, klage og varsle møter byråkratiske mottiltak – da er det ikke lenger folket som har makta.

Demokrati tåler ubehag – systemer gjør det ikke

I en rettsstat må offentlige systemer tåle innsyn, kritikk og uro. Det er selve fundamentet i demokratiet at borgerne ikke bare har rett – men plikt – til å si ifra. Når systemene reagerer på dette med kontrolltiltak, ser vi konturene av noe langt mer alvorlig enn «støy»: vi ser konturene av en makt som beskytter seg selv.

Problemet er ikke at folk er blitt for kravstore. Problemet er at systemene er blitt for autoritære.

Fra engasjement til maktmisbruk

Foreldre som følger opp barna sine er ikke vanskelige – de gjør jobben samfunnet har bedt dem om å gjøre.
Pårørende som varsler om brudd på menneskerettighetene i omsorgssektoren er ikke kverulanter – de er velferdsstatens siste skanse.
Varslere som sier ifra om ulovlig praksis er ikke bråkmakere – de oppfyller en lovpålagt plikt.

Likevel ser vi en utvikling der disse gruppene isoleres, ignoreres og «håndteres» som problemer.

Hvem setter grensene når makta går stille i dørene? Hvor er de politiske partiene? Hvor er de faglige etatene? Hvor er jusprofessorene og varslerombudene når det bygges stillhet inn i systemene?

Vi trenger ikke tiltak mot kravstore borgere – vi trenger tiltak mot maktmisbruk

Hvis det offentlige bruker ressurser på å bygge verktøy som skjermer seg mot sine egne innbyggere, da er det ikke borgerne som har feilet – da har systemene mistet kursen.

Vi trenger nye tiltak. Men ikke tiltak for å hindre krav.
Vi trenger tiltak for å gjenreise kravene. Tiltak mot avmakt. Tiltak mot taushet. Tiltak mot systemer som svarer på rettigheter med stillhet og skjema.

Vi trenger tiltak mot maktmisbruk.