Makt&Menneske

Når systemet sier: «Dette gjør vi for ditt eget beste» – er det egentlig sant? Eller skjuler det en virkelighet der makten flyttes fra den enkelte til institusjonen?

1. Språk som skjold: Når omsorg blir styring

Vi må snakke om språket. I helsevesenet, i barnevernet, i psykisk helsevern, i systemer som forvalter våre mest sårbare, brukes uttrykk som:

• «Dette er til ditt eget beste»

• «Vi gjør dette for det beste for deg»

• «Dette handler om omsorg»

Men hvem bestemmer hva som er «det beste»? Når slike formuleringer brukes til å rettferdiggjøre inngrep, kontroll eller beslutninger uten medvirkning, blir språket et retorisk skjold som legitimerer makt – og fjerner ansvar.

2. «Ditt beste» – eller systemets behov?

Bak fasaden av velmenende språk finnes en dypere konflikt: mellom individets rett til selvbestemmelse og systemets behov for effektivitet, kontroll og forenkling.

Systemet trenger strukturer. Men mennesket trenger å bli sett, hørt og respektert. Når systemet sier «vi vet hva som er best for deg», risikerer vi å redusere enkeltmennesket til et objekt i en forvaltningslogikk – der standardiserte vurderinger trumfer individuell virkelighet.

Som Barneombudet skriver i rapporten Grenseløs omsorg:

«Ond tvang er når du blir en slags hushjelp – det er tvang som er egoistisk.» [1]
Selv barn forstår forskjellen på omsorg og kontroll.

I psykisk helse peker brukere på at det som betegnes som «for deres beste», ofte føles som tvang, uten at man ble hørt. En rapport fra Erfaringskompetanse konkluderer:

«Ting som i lovverkets øyne betegnes som tvang, kan være omsorg som er gjort til det beste for brukeren. Ofte evner ikke brukeren og se hva som er til deres eget beste.» [2]

Men hvem bestemmer hva du evner? Og hvem definerer «beste»?

3. Eksempler: Når retorikken bryter virkeligheten

Pasienter i psykisk helsevern

Tiltak som medisinering, innleggelse eller tvang skjer ofte «for pasientens eget beste» – men erfaringene viser at dette oppleves som makt, ikke hjelp. Tross politiske mål om mindre tvang, viser tall at praksis endres sakte – og språket skjuler realiteten. [3]

Barn i barnevernet

Barn får høre at de blir flyttet «for deres eget beste». Likevel beskriver mange at de ikke blir hørt, at de ikke kjenner igjen seg selv i tiltakene. Det skaper avmakt – og mistillit. [1]

Pårørende i helse og omsorg

Pårørende får beskjed om at «vi gjør dette for din mor/far» – men opplever at beslutninger tas bak lukkede dører, uten innflytelse. De sitter igjen med ansvar, men ingen reell makt.

4. Vergemål: Når fremmede får styre livet ditt

Et særlig alvorlig eksempel på hvordan «til ditt eget beste» kan misbrukes, finner vi i vergemålsordningen – en ordning som skal sikre sårbare personers rettigheter, men som i praksis ofte fratar dem autonomi.

Uten å bli spurt – får du verge

I dagens system kan Statsforvalteren oppnevne en utenforstående verge uten at vergehaver møtes først. I noen tilfeller blir vergehaveren ikke hørt i det hele tatt – fordi systemet vurderer at vedkommende ikke «forstår hva et samtykke innebærer». [4]

Vergen kan få omfattende fullmakter til å styre økonomi, helsevalg og praktiske forhold – uten at vergehaveren kjenner personen, har valgt personen, eller ønsker hjelpen. Lovens krav om at vergemålet skal være minst mulig inngripende, blir ofte skjøvet til side i praksis. [5]

Det handler altså ikke om «hjelp», men om styring.

Systemets logikk trumfer menneskets liv

Vergens arbeid er strukturert etter systemets krav: regnskap, rapportering, effektiv saksbehandling. I denne forvaltningskulturen mister man lett mennesket bak. Hva den enkelte faktisk ønsker, tror på, drømmer om – forsvinner i standardiserte beslutningsskjemaer.

Og igjen brukes språket: «Vi gjør dette for ditt eget beste.» Men virkeligheten er at en fremmed nå tar beslutninger på dine vegne – og det er systemet som har valgt vedkommende.

Pårørende blir parkert

Familie og nære relasjoner får ofte liten innflytelse – de «lyttes til», men beslutningene tas av systemet. Mange pårørende beskriver at de ikke får informasjon, ikke får klage, og at «vergen visstnok vet best» – uten at noen kjenner den det gjelder.

Når språket blir et maktgrep, mister både vergehaver og pårørende tilliten.

5. Konsekvensene: Mistillit, overstyring og rettstap

Når «for ditt eget beste» brukes uten reell medvirkning, skjer det tre farlige ting:

1. Autonomien svekkes
   Mennesket blir et objekt, og ikke et subjekt. Når du ikke får være med på beslutninger, mister du eierskap til eget liv.

2. Tillit forvitrer
   Når pårørende og brukere føler seg overkjørt, svikter relasjonen til systemet. Hvem kan stole på et system som sier «vi vet best» – men aldri spør?

3. Rettssikkerheten utfordres
   Når tiltak skjer uten kontrollmekanismer, uten innsyn og uten reell klageadgang, mister mennesker både beskyttelse og stemme.

6. Veien videre: Fra passiv lydighet til aktivt ansvar

Systemer trenger språk, men språket må bære sannhet. Hvis «for ditt eget beste» skal bety noe – må det bygges på:

• Reell medvirkning – ikke symbolsk høring.

• Kjent relasjon – ikke fremmede verger.

• Individuelt skjønn – ikke skjematisert standard.

Fagfolk må tørre å stille spørsmålet: Hvem sitt beste er dette egentlig?

7.  Et kall til fagfolk, pårørende og presse

Bak enhver avgjørelse der «ditt beste» brukes som begrunnelse, må det stilles ett krav: La den det gjelder få tale. Hvis språket vårt skjuler makt, må vi bryte det ned. Hvis omsorgen vår blir styring, må vi stoppe opp.

Til fagfolk: Ikke gjem deg bak systemets ord.
Til pårørende: Krev svar, krev innflytelse.
Til pressen: Still spørsmål. Grav i retorikken. Finn virkeligheten bak.

For dersom vi ikke gjør det, fortsetter systemet å si «vi gjør dette for ditt beste» – mens vi i praksis handler for vårt eget.

Kilder

1. Barneombudet (2014). Grenseløs omsorg. barneombudet.no

2. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (2021). Tvangsrapporten. erfaringskompetanse.no

3. Syse, A. & Hem, M.H. (2022). Hvorfor har vi ikke lykkes med å redusere tvangen i Norge? Tidsskrift for Norsk psykologforening.

4. LDO (2021). Retten til selvbestemmelse – fra vergemål til beslutningsstøtte. ldo.no

5. OA – Fagbokforlaget (2023). Vergeordningen i praksis. Open Access.