Når systemet sier: «Dette gjør vi for ditt eget beste» – er det egentlig sant? Eller skjuler det en virkelighet der makten flyttes fra den enkelte til institusjonen?
1. Språk som skjold: Når omsorg blir styring
Vi må snakke om språket. I helsevesenet, i barnevernet, i psykisk helsevern, i systemer som forvalter våre mest sårbare, brukes uttrykk som:
-
«Dette er til ditt eget beste»
-
«Vi gjør dette for det beste for deg»
-
«Dette handler om omsorg»
Men hvem bestemmer hva som er «det beste»? Når slike formuleringer brukes til å rettferdiggjøre inngrep, kontroll eller beslutninger uten medvirkning, blir språket et retorisk skjold som legitimerer makt – og fjerner ansvar.
2. «Ditt beste» – eller systemets behov?
Bak fasaden av velmenende språk finnes en dypere konflikt: mellom individets rett til selvbestemmelse og systemets behov for effektivitet, kontroll og forenkling.
Systemet trenger strukturer. Men mennesket trenger å bli sett, hørt og respektert. Når systemet sier «vi vet hva som er best for deg», risikerer vi å redusere enkeltmennesket til et objekt i en forvaltningslogikk – der standardiserte vurderinger trumfer individuell virkelighet.
Som Barneombudet skriver i rapporten Grenseløs omsorg:
«Ond tvang er når du blir en slags hushjelp – det er tvang som er egoistisk.» [1]
Selv barn forstår forskjellen på omsorg og kontroll.
I psykisk helse peker brukere på at det som betegnes som «for deres beste», ofte føles som tvang, uten at man ble hørt. En rapport fra Erfaringskompetanse konkluderer:
«Ting som i lovverkets øyne betegnes som tvang, kan være omsorg som er gjort til det beste for brukeren. Ofte evner ikke brukeren og se hva som er til deres eget beste.» [2]
Men hvem bestemmer hva du evner? Og hvem definerer «beste»?
3. Eksempler: Når retorikken bryter virkeligheten
Pasienter i psykisk helsevern
Tiltak som medisinering, innleggelse eller tvang skjer ofte «for pasientens eget beste» – men erfaringene viser at dette oppleves som makt, ikke hjelp. Tross politiske mål om mindre tvang, viser tall at praksis endres sakte – og språket skjuler realiteten. [3]
Barn i barnevernet
Barn får høre at de blir flyttet «for deres eget beste». Likevel beskriver mange at de ikke blir hørt, at de ikke kjenner igjen seg selv i tiltakene. Det skaper avmakt – og mistillit. [1]
Pårørende i helse og omsorg
Pårørende får beskjed om at «vi gjør dette for din mor/far» – men opplever at beslutninger tas bak lukkede dører, uten innflytelse. De sitter igjen med ansvar, men ingen reell makt.
4. Vergemål: Når fremmede får styre livet ditt
Et særlig alvorlig eksempel på hvordan «til ditt eget beste» kan misbrukes, finner vi i vergemålsordningen – en ordning som skal sikre sårbare personers rettigheter, men som i praksis ofte fratar dem autonomi.
Uten å bli spurt – får du verge
I dagens system kan Statsforvalteren oppnevne en utenforstående verge uten at vergehaver møtes først. I noen tilfeller blir vergehaveren ikke hørt i det hele tatt – fordi systemet vurderer at vedkommende ikke «forstår hva et samtykke innebærer». [4]
Vergen kan få omfattende fullmakter til å styre økonomi, helsevalg og praktiske forhold – uten at vergehaveren kjenner personen, har valgt personen, eller ønsker hjelpen. Lovens krav om at vergemålet skal være minst mulig inngripende, blir ofte skjøvet til side i praksis. [5]
Det handler altså ikke om «hjelp», men om styring.
Systemets logikk trumfer menneskets liv
Vergens arbeid er strukturert etter systemets krav: regnskap, rapportering, effektiv saksbehandling. I denne forvaltningskulturen mister man lett mennesket bak. Hva den enkelte faktisk ønsker, tror på, drømmer om – forsvinner i standardiserte beslutningsskjemaer.
Og igjen brukes språket: «Vi gjør dette for ditt eget beste.» Men virkeligheten er at en fremmed nå tar beslutninger på dine vegne – og det er systemet som har valgt vedkommende.
Pårørende blir parkert
Familie og nære relasjoner får ofte liten innflytelse – de «lyttes til», men beslutningene tas av systemet. Mange pårørende beskriver at de ikke får informasjon, ikke får klage, og at «vergen visstnok vet best» – uten at noen kjenner den det gjelder.
Når språket blir et maktgrep, mister både vergehaver og pårørende tilliten.
5. Konsekvensene: Mistillit, overstyring og rettstap
Når «for ditt eget beste» brukes uten reell medvirkning, skjer det tre farlige ting:
-
Autonomien svekkes
Mennesket blir et objekt, og ikke et subjekt. Når du ikke får være med på beslutninger, mister du eierskap til eget liv. -
Tillit forvitrer
Når pårørende og brukere føler seg overkjørt, svikter relasjonen til systemet. Hvem kan stole på et system som sier «vi vet best» – men aldri spør? -
Rettssikkerheten utfordres
Når tiltak skjer uten kontrollmekanismer, uten innsyn og uten reell klageadgang, mister mennesker både beskyttelse og stemme.
6. Veien videre: Fra passiv lydighet til aktivt ansvar
Systemer trenger språk, men språket må bære sannhet. Hvis «for ditt eget beste» skal bety noe – må det bygges på:
-
Reell medvirkning – ikke symbolsk høring.
-
Kjent relasjon – ikke fremmede verger.
-
Individuelt skjønn – ikke skjematisert standard.
Fagfolk må tørre å stille spørsmålet: Hvem sitt beste er dette egentlig?
7. Et kall til fagfolk, pårørende og presse
Bak enhver avgjørelse der «ditt beste» brukes som begrunnelse, må det stilles ett krav: La den det gjelder få tale. Hvis språket vårt skjuler makt, må vi bryte det ned. Hvis omsorgen vår blir styring, må vi stoppe opp.
Til fagfolk: Ikke gjem deg bak systemets ord.
Til pårørende: Krev svar, krev innflytelse.
Til pressen: Still spørsmål. Grav i retorikken. Finn virkeligheten bak.
For dersom vi ikke gjør det, fortsetter systemet å si «vi gjør dette for ditt beste» – mens vi i praksis handler for vårt eget.
Kilder
-
Barneombudet (2014). Grenseløs omsorg. barneombudet.no
-
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (2021). Tvangsrapporten. erfaringskompetanse.no
-
Syse, A. & Hem, M.H. (2022). Hvorfor har vi ikke lykkes med å redusere tvangen i Norge? Tidsskrift for Norsk psykologforening.
-
LDO (2021). Retten til selvbestemmelse – fra vergemål til beslutningsstøtte. ldo.no
-
OA – Fagbokforlaget (2023). Vergeordningen i praksis. Open Access.
What do you think?
Send us feedback!